Barna skal i første omgang lære å kjenne igjen, og sette ord på egne følelser. Vi voksne setter ord på og møte barna i deres følelse. Det er viktig å vite at ALLE FØLELSER ER RIKTIGE, og vi må anerkjenne barna i den følelsen de har." Nå ser jeg du er lei deg" - trenger trøst. "Jeg hører/ ser du er sint" Anerkjenn og møt barnet i det. "Du kan være sint, men får ikke slå andre! "Nå tror jeg du ble redd" - trenger omsorg. "NÅÅ ble du glad nå ! Når vi voksne møte barna i følelsen, vil barnet etterhvert selv si hvordan han/hun har det, og be om det den trenger av trøst/ omsorg el annet. Anerkjenner vi ikke følelsene, vil barna oppleve at de er feil, og undertrykke sine egne følelser, og selvfølelsen blir utfordret.  Den måten du blir møtt på som barn, er den måten du møter deg selv på som voksen. Når du kjenner igjen dine egne følelser er det også lettere å møte andres følelser og bygge relasjoner. Barna utvikler emosjonell intelligens..

Vi jobber med å møte barna på en likeverdig men ikke likestilt måte. Vi voksne må da ha en hjerne og et hjerte som snakker samme språk. Voksne må selv være i følelsesmessig balanse og tåle de følelsene barna viser å klare og møte de.